Skrevet av Johannes Korneliussen & Marthe R Aarhus
Beklager et meget lang innlegg, men dette var vanskelig å gjøre kort. Jeg ønsker å poste svaret offentlig slik at andre som er interessert i idretten, skader og skaderisiko får glede av debatten. Det jeg ønsker å si, kort oppsummert:
– Studien du henviser til fra 2021 viser tilnærmet de samme resultater som jeg kommenterte i min første kommentar. Crossfit ligger ca midt på treet når det kommer til skader sammenlignet med andre kjente idretter. Hvis man sammenligner tallene med andre idretter har jeg vanskeligheter, med den dataen vi per nå har tilgjengelig, for å konkludere med at Crossfit fører til flere skader.
Det var ikke under en crossfit-økt hvor tre mennesker pådro seg rabdomyolyse. Det var en såkalt “cråssfi”-økt (1). Et konsept selv skapt av eierne av treningssenteret. Rabdomyolyse kan forekomme av flere årsaker, ikke bare ved svært hard fysisk trening. Det kan, som du sier, i ytterste konsekvens være dødelig, men med riktig behandling er det sjeldent (2).
Jeg er helt enig med deg i at folk skal opplyses med korrekt informasjon. Det var derfor jeg i utgangspunktet ønsket å skrive en kommentar. Artikkelen fra 2021 var meg ikke kjent. Etter en grundig gjennomgang forteller den nøyaktig det samme som jeg har kommentert på tidligere. Skaderisikoen i crossfit ligger mellom 0,2-18 / 1000 treningstime. Hvor majoriteten av litteraturen fant skaderisikoen til å ligge et sted mellom 0.5 og 3.3. Hvis vi kikker på gjennomsnittet av skader som studien du henviser til er den på 3.9/1000 timer og medianen er på 2.2/ 1000 timer. Dette stemmer godt overens med tallene jeg oppga i min opprinnelige kommentar.
Crossfit kan være fysisk aktivitet for hele befolkningen. Inntil videre er det ingen studier som peker på at skaderisikoen er noe særlig høyere blant crossfit sammenlignet med styrketrening, strongman, vektløfting, fotball eller håndball.
Hvis vi lister idrettene i kronologisk rekkefølge etter skaderisiko ser listen noenlunde sånn ut:
Kroppsbygging: 0.24 -1
Styrkeløft: 1.0 – 4.8
Olympisk vektløfting: 2.4 – 3.3
Crossfit: 3.1*
Crossfit: 3.9**
Strongman: 4.5 – 6.1
Fotball: 2.48 – 9.4**
Amerikansk fotball: 9.6
Håndball: 13
Ishockey: 54-83
*Skaderisiko per 1000 treningstime fremlagt av meg.
**Skaderisiko per 1000 treningstime fremlagt av Fredrik.
Hvis man sammenligner tallene med andre idretter har jeg det vanskelig, med den dataen vi på nåværende tidspunkt har tilgjengelig, for å konkludere med at Crossfit fører til flere skader.
Du viser til en kommentar fra forfatterne av studien fra 2021 hvor han sier det er forventet at nybegynnere er mer utsatt for skader. Spørsmålet blir som følge: Er dette eksklusivt for crossfit? Det har jeg vanskelig for å tro. Det skal også merkes at den kommentaren er en tolkning fra forfatteren selv og er i strid med funnene som de presenterer i resultatet. Hvor de nettopp ikke finner økt risiko for skader sammenlignet med fotball, vektløfting eller styrkeløft. Det er synd de ikke har hatt nok data til å gjennomføre en meta-analyse, da det ville vært interessant å sett på RR og CI´et med tanke på at det er studie som skiller seg ut fra de andre.
Det er riktig at de hyppigste formene for skader i Crossfit skjer ved knær, skuldre og rygg. Studiene du henviser til sier ingenting om at sannsynligheten for skader økes i disse områdene, den sier kun hvor skadene skjer hyppigst. Dette blir tatt ut av kontekst da du ikke umiddelbart sammenligner dem med noe. Man kommer jo ofte til skade i idrett på de områdene på kroppen som man bruker mest. Dette gjør jo ikke automatisk en idrett dårlig eller farlig. Klatrere rapporterer oftere skulderproblematikk enn løpere, for eksempel. Det er jo ikke ensbetydende med at klatring er dårligere enn løp eller vice versa (3,4).
Skader og nedsatt funksjonsevne kan så absolutt oppleves å ha store konsekvenser for individet. Å fraråde mennesker fra å delta i en stor og populær idrett kan etter min beste forståelse ikke understøttes av beste tilgjengelig kunnskap på nåværende tidspunkt. Ut i fra min forståelse kunne det jo til og med tenkes at kostnader knyttet til muskel og skjelettplager ville senkes hvis flere mennesker fikk beveget seg i et miljø som Crossfit, som bidrar til både samhold, mestringsfølelse og økt motivasjon. Dette er også hovedkonklusjonen i studiet du henviser til fra 2018.
Jeg holder meg til sak og har kun kommentert på informasjon som er fremstilt i artikkelen på Agderpostens nettsider. Videre skrev jeg “skaderisikoen for styrketrening er ekstremt lav (2-4/1000 timer), skaderisikoen for crossfit er etter min kunnskap ikke særlig høyere (3/1000 timer)”. Så når styrketrening og crossfit har tilnærmet lik skaderisiko faller argumentet ditt til grunne, med mindre du også mener styrketrening ikke bør utføres av herr og fru Olsen.
Jeg ville ikke vært redd for å sende verken onkel, tante, bestemor eller bestefar på crossfit eller annen idrett da de positive konsekvensene klart veier opp for de potensielle negative. Selv ikke en FK Jerv trening ville jeg bekymret meg for, ettersom jeg antar at trenere og fysioterapeuter tilrettelegger etter beste evne og doserer belastning som passer individene som kommer på trening. Blant annet vet vi jo godt at psykologiske faktorer har stor påvirkning når det kommer til skaderisiko (5). Derfor vil en person som nettopp har gått gjennom et samlivsbrudd mest sannsynlig ikke tåle samme belastning som en annen som nettopp har fått seg kjæreste. Dette burde tas hensyn til i fotballen på samme på måte som i Crossfit. Det er riktig at populasjonen ikke er eldre, men det er derimot ikke ensbetydende med at tallene er ubrukelige. Det gir heller en god rettesnor for hva vi faktisk står overfor. All trening skal til ethvert tidspunkt etter beste evne tilrettelegges og doseres etter individet, ung som gammel.
Siste avsnitt i min tidligere kommentar var hovedsakelig rettet mot PT-leder Josephine da hun sier de tar hensyn til suboptimale bevegelsesmønstre. Dette gir ikke mening ettersom en bevegelse bare er. En bevegelse er isolert sett verken god eller dårlig. Denne sort/hvitt-tankegangen om riktig VS feil møter man likevel ofte i hverdagen. God VS dårlig mat, riktig VS feil løfteteknikk eller god VS dårlig kroppsholdning. Det betyr ikke at du ikke kan komme til skade eller oppleve smerter, men det store spørsmålet er hvorfor det skjer. For hvis det var så enkelt som å unngå bestemte bevegelser, hvorfor skulle forekomsten av smerter fortsatt være stigende (6)?
Man kan ikke kikke på enkelte idretter, bevegelser eller kroppsdeler uten engang å ta høyde for dose, vaner, hvordan det føles og mennesket i sin helhet. Ideen om “forbudte” bevegelser er bygget på frykt og symmetri – ikke logikk og menneskets vakre og komplekse tilpasningsevne.
Referanser og videre lesning
Melli, G., Chaudhry, V., & Cornblath, D. R. (2005). Rhabdomyolysis: an evaluation of 475 hospitalized patients. Medicine, 84(6), 377–385. https://doi.org/10.1097/01.md.0000188565.48918.41
Cole, K. P., Uhl, R. L., & Rosenbaum, A. J. (2020). Comprehensive Review of Rock Climbing Injuries. The Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons, 28(12), e501–e509. https://doi.org/10.5435/JAAOS-D-19-00575
van der Worp MP, ten Haaf DSM, van Cingel R, de Wijer A, Nijhuis-van der Sanden MWG, Staal JB (2015) Injuries in Runners; A Systematic Review on Risk Factors and Sex Differences. PLoS ONE 10(2): e0114937. doi:10.1371/journal. pone.0114937
Mann, J. B., Bryant, K. R., Johnstone, B., Ivey, P. A., & Sayers, S. P. (2016). Effect of Physical and Academic Stress on Illness and Injury in Division 1 College Football Players. Journal of strength and conditioning research, 30(1), 20–25. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000001055
- GBD 2017 Disease and Injury Incidence and Prevalence Collaborators (2018). Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 354 diseases and injuries for 195 countries and territories, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet (London, England), 392(10159), 1789–1858. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32279-7
- Claudino, J. G. et al. (2018) ‘CrossFit Overview: Systematic Review and Meta-analysis’, Sports Medicine – Open. doi: 10.1186/s40798-018-0124-5.
- Pfirrmann, D. et al. (2016) ‘Analysis of injury incidences in male professional adult and elite youth soccer players: A systematic review’, Journal of Athletic Training, 51(5), pp. 410–424. doi: 10.4085/1062-6050-51.6.03.
- Rodríguez, M. et al. (2021) ‘Injury in CrossFit®: A Systematic Review of Epidemiology and Risk Factors’, Physician and Sportsmedicine, 0(0). doi: 10.1080/00913847.2020.1864675.
- Keogh, J. W., & Winwood, P. W. (2017). The Epidemiology of Injuries Across the Weight-Training Sports. Sports medicine (Auckland, N.Z.), 47(3), 479–501. https://doi.org/10.1007/s40279-016-0575-0
- Siewe, J., Rudat, J., Röllinghoff, M., Schlegel, U. J., Eysel, P., & Michael, J. W. (2011). Injuries and overuse syndromes in powerlifting. International journal of sports medicine, 32(9), 703–711. https://doi.org/10.1055/s-0031-1277207